Tradisjonell anvendelse av gurkemeie
Gurkemeiens lange og fargerike historie i mange asiatiske kulturer omfatter århundrers bruk som krydder, konserveringsmiddel for mat, medisin og fargestoff. Blant mange bruksområder, blir gurkemeie anvendt i ayurvedisk medisinsk tradisjon til behandling av leversykdommer, urinveisplager og dårlig fordøyelse. Urten blir påført utvortes som salve eller omslag for behandling av betennelser, insektstikk, ringorm, forstuinger, smertefulle ledd, sår, blødninger, skader og ulike hudproblemer.
Gurkemeie er en viktig fargeplante som gir en briljant gullgul fargenyanse som er brukt til å sette farge på mat, papir, tre, kosmetikk og ferdigmat. Til og med de gylne klesplaggene til buddhistmunkene kunne få sin farge av gurkemeie. Mange steder i Sørøst-Asia brukes gurkemeie også til sminke, både til hverdags og ved høytidelige anledninger som bryllup. I tradisjonelle bryllupsseremonier i det nordlige India blir gurkemeie påført brud og brudgom for å gi beskyttelse mot "det onde øye". I Nepal smører gjeterne "det tredje øyet" (midt på pannen) med en pasta med gurkemeie før de går til arbeidet høyt oppe i fjellene for å gi beskyttelse, velsignelse og suksess. I andre folkloristiske tradisjoner blir gurkemeie ansett som et symbol på velstand og blir brukt til rensing.
I tradisjonell kinesisk medisin blir gurkemeie brukt til behandling av betennelser, smertefull menstruasjon, urinveisplager, leverforstyrrelser og skader. I Thailand er gurkemeie en av de viktigste folkemedisinene og har vært anvendt til å behandle svimmelhet, gonoré og magesår, og som et appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, astringerende (sammentrekkende) og stoppende middel.
Gurkemeie var også kjent blant oldtidens vestlige medisinere, og den greske urtelegen Dioskorides nevnte urten i sine skrifter fra det første århundret e.Kr. Blant de urtene som er klassifisert som krydder, er gurkemeie i våre dager en av de best utforskede med tanke på farmakologisk virkning.
Gurkemeie er rik på antioksidanter
Lenge før vi hadde hørt om antioksidanter og visste hvordan disse beskytter oss mot sykdom, hadde folk sørget for å opprettholde god helse ved å krydre maten med det gyllengule krydderet gurkemeie. Gurkemeie har i generasjoner vært brukt som et vanlig middel i tradisjonell indisk (ayurvedisk) medisin og andre medisinske systemer i Asia til behandling av artritt og andre betennelsestilstander. Nå har vitenskapen identifisert et kraftig antioksidativt stoff i gurkemeie som både har mange medisinske egenskaper og som også har verdi gjennom sin tradisjonelle bruk til matkonservering i varme tropiske land.
Hva forskningen har vist
Den kliniske forskningen som er utført med gurkemeie har til nå vært relativt begrenset, men studier som er gjennomført har gitt store forventinger både hos forskere og terapeuter. Blant de mange vitenskapelig dokumenterte virkeområdene for gurkemeie og urtens innholdsstoffer, er den betennelseshemmende, krefthemmende, leverbeskyttende, galledrivende og antivirale virkningen, samt at gurkemeie er en kraftig antioksidant. I forskning som pågår, undersøker man det kliniske potensialet til stoffet curcumin til beskyttelse mot og behandling av kreft, AIDS, for høyt kolesterol, verkesår, galleblære- og leversykdommer, og betennelsessykdommer som artritt.
Det meste av forskningen som til nå er gjort på gurkemeie og curcumin er utført i India. Noen av de mest interessante av disse studiene har undersøkt gurkemeie som et betennelseshemmende middel, og forskningen har gitt vitenskapelige bevis for denne viktige ayurvediske urtens effekt. I andre studier har gurkemeie vist en overbevisende kreftbeskyttende virkning, i tillegg til å senke kolesterolet og nivåene av blodlipid peroksider hos friske personer.
Innholdsstoffet curcumin og dets virkning
Gurkemeie fanget oppmerksomheten til vestlige forskere på 1970-tallet, da forskning kastet nytt lys på den medisinske verdien av de stoffene i gurkemeie som kalles curcuminoider. Denne viktige gruppen av antioksidante og betennelseshemmende innholdsstoffer gir også gurkemeie den skarpe guloransje fargen. Mye av forskningen på gurkemeie har vært knyttet til et spesielt curcuminoid kjent som curcumin. Som antioksidant er curcumin anslått å være 30 ganger så kraftig som zingeron, en antioksidantforbindelse i ingefær (Zingiber officinale).
Betennelseshemmende effekt
Kliniske studier og laboratorieundersøkelser som har vurdert curcuminets virkning mot betennelser, har vist at stoffet er like effektivt som kortison og ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID-midler), som curcumin ble testet mot. Disse kraftfulle syntetiske medisinene er standard behandling for å redusere smerter, stivhet og betennelser ved artritt, men kan gi ulike alvorlige bivirkninger, som sår i fordøyelseskanalen, blødninger, anemi, utslett, væskeopphopning, leverproblemer og nyreskader. Ved en betennelse øker aminotransferasene ASAT og ALAT i blodet. Disse enzymene inntar sine normalverdier igjen ved inntak av curcumin. Effekten skyldes sannsynligvis curcuminenes innvirkning på biosyntesen av prostaglandin.
Den betennelseshemmende virkningen av gurkemeie er ikke bare knyttet til curcuminet, men også til den eteriske oljen i urten, noe som er vist i en rekke eksperimentelle modeller. Farmakologisk studier på dyr har vist at 40-85 % av det curcuminet som inntas gjennom munnen passerer uendret gjennom fordøyelseskanalen. Mesteparten av flavonoidene som blir absorbert blir omdannet i tarmens slimhinner og i leveren. På grunn av det lave opptaket, blir curcumin ofte anbefalt inntatt sammen med bromelain (et stoff i ananas) for å øke absorpsjonen og den betennelseshemmende virkningen.
Antibiotisk virkning
Indiske healere anbefaler gurkemeie for å bli kvitt innvollsparasitter, særlig nematoder. Dette smakfulle krydderet inneholder fire forbindelser med antiparasittisk virkning. Hver for seg har disse forbindelsene ingen virkning, men når de er blandet sammen har de kraftige ormedrepende egenskaper.
Den eteriske oljen fra gurkemeie er vist å kunne hemme veksten av en rekke mikroorganismer, bl.a. Clostridium, Staphylococcus, Streptococcus, Bacillus, Entamoeba histolytica og en rekke sykdomsfremkallende sopper. Virkningen av den eteriske oljen fra gurkemeie var i ulike studier sammenlignbar med de som ble oppnådd med kortison og fenylbutazon. Mens det er knyttet betydelig giftighet til både fenylbutazon og kortison, er gurkemeie ikke giftig i det hele tatt. Gurkemeie har vært brukt på en trygg måte som krydder i lange tider, og innholdsstoffet curcumin har ikke gitt bivirkninger i de kliniske studiene som er utført.
Gurkemeie og kreft
Curcumin kan beskytte mot genetiske mutasjoner som kan føre til kreft. I laboratoriestudier har både gurkemeie og curcumin vist en kraftig antikreftvirkning under alle stadier av utviklingen av kreft. I tallrike studier har curcumin redusert antallet og størrelsen på svulster hos dyr med eksperimentelt frambrakt kreft, inklusive hudkreft, endetarmskreft og magekreft.
Gurkemeie og curcumin har også vist lovende resultater i kliniske studier på mennesker med kreft og forstadier til kreft. Både i in vitro og in vivo studier har gurkemeie og curcumin vist betydelig krefthemmende virkning ved eksponering for en rekke kjemiske kreftfremkallende stoffer, som f.eks. tobakksrøyk. I tillegg til å hemme utviklingen av kreft, finnes det data fra mange studier som antyder at curcumin også kan fremme tilbakegangen av kreft.
Den beskyttende virkningen av gurkemeie og derivater av urten kan bare delvis forklares gjennom en direkte antioksidantvirkning. Urten hemmer også dannelsen av nitrosaminer, styrker kroppens eget antioksidantsystem, øker mengdene med glutation og andre ikkeprotein-sulfhydryler, og virker direkte på en rekke enzymer og genetisk materiale.
Gurkemeie som antioksidant
Nåværende forskning antyder at antioksidantvirkningen av curcuminoidene (inkl. curcumin) er den viktigste bidragsyteren til gurkemeiens helsebeskyttende virkning. Antioksidantvirkningen til curcumin er sammenlignbar med andre antioksidanter som vitamin C og E. Tallrike studier, inkl. forsøk med mennesker, har vist at curcumin kan bekjempe frie radikaler og beskytte mot dannelsen av oksidanter i kroppen. Gurkemeie synes også å fremme aktiviteten til kroppens eget antioksidantsystem. På grunn av den gule fargen og den beskyttende virkningen mot fettoksidering, blir curcumin brukt i smør, margarin, ost og andre matvarer.
Gunstig virkning på hjertekarsystemet
Virkningen av gurkemeie og curcumin på hjertekarsystemet omfatter både en senkning av kolesterolnivåene og at urten hindrer blodplatene i å klebe seg sammen slik at blodet blir "tykt". For mye sammenklebing av blodplater er involvert i en rekke sykdommer, bl.a. åreforkalkning, hjertesykdommer, astma og betennelsestilstander.
Virkning på leveren
Curcumin har ved leverskader vist lignende leverbeskyttende virkning som glycyrrhizin fra lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) og silymarin fra frøene av mariatistel (Silybum marianum). Denne beskyttelsen er nok stort sett et resultat av curcuminets kraftige antioksidantvirkning. Finske og amerikanske forskere har gjort forsøk med rotter og funnet ut at en substans i gurkemeien hindrer leverskadene som forårsakes av overdrevent alkoholinntak.
Gurkemeie motvirker gallestein
Curcumin er et aktivt galledrivende stoff som øker utskillelsen av gallesyre med omkring 100 %. I tillegg til å øke gallens sekresjon av gallesalter, kolesterol og bilirubin, øker curcumin også oppløseligheten til gallen. Dette kan ha betydning som beskyttelse mot dannelse av gallestein.
Det er sagt at det er færre tilfeller av gallestein i India, noe man tror skyldes inntak av gurkemeie i maten. Gurkemeie kan nemlig være nyttig både til å forebygge og behandle gallestein. I flere forsøk med dyr der man eksperimentelt har framkalt gallestein, har man vist at de dyrene som ble satt på diett med mye curcumin allerede i løpet av fem uker hadde fått forminsket tendens til gallesteindannelse med 45 %. Etter 10 uker hadde de curcuminbehandlede dyrene opptil 80 % færre gallestein enn de ubehandlede. Curcumin forbedrer oppløseligheten av gallen, og det betyr at det ikke så lett utfelles stein og krystaller i gallegangen. Ved gallestein kan man spise mye karriretter og kanskje tilsette ekstra gurkemeie i maten. Lite, men ofte, er i dette tilfellet bedre enn korte og intensive kurer med høyt inntak av gurkemeie. Husk imidlertid at hvis du har gallestein som blokkerer gallegangen, må du ikke innta gurkemeie.
Godt for fordøyelsen
Gurkemeie og urtens ulike innholdsstoffer kan framvise en rekke gunstige virkninger på fordøyelsessystemet. Lang tids bruk av gurkemeie mot tarmgassproduksjon har fått betydelig støtte gjennom forskning. Stoffet natriumcurcuminat er vist å kunne dempe tarmkramper, og andre komponenter i gurkemeie øker utskillingen av fordøyelsesenzymer. Gurkemeie og curcumin øker innholdet av slimstoffer i magen og beskytter på den måten mot sårdannelse som kan være indusert av stress, alkohol eller andre påvirkninger. I svært høye doser kan imidlertid gurkemeie og curcumin virke motsatt og forårsake sårdannelse.
I en spennende thailandsk undersøkelse har leger vist at 250 mg gurkemeie i kapselform, tatt tre ganger om dagen, var ca. halvparten så effektivt som annen magesårhemmende medisin ved smerter i magen som skyldtes irritasjon av mageslimhinnen. Selv om det er en noe svakere virkning av gurkemeie enn av vanlige magesårmedisiner, er fordelen for de fattige i Østen at gurkemeie koster bare en brøkdel av vanlig magesårmedisin.
Gurkemeie er godkjent av tyske helsemyndigheter som behandling for fordøyelsesproblemer, primært fordi den stimulerer utskillelsen av galle fra galleblæren.
Egenskaper og virkning
Gurkemeie har en bitter, skarp og aromatisk smak, og virker avkjølende og stimulerende. Urten retter opp metabolismen i leveren og virker galledrivende (kan øke utskillelsen av galle med opp til 130 % og påvirker gallens kvalitet i gunstig retning), virker kolesterolsenkende (senker utskillingen av cholesterin fra leveren og øker utskillelsen via tarmsystemet), betennelseshemmende (øker innholdet av kortisol i blodet og hemmer prostaglandin-syntesen), smertelindrende, blodrensende, blodsukkersenkende, blodfortynnende, blodtrykksenkende, blodårestyrkende, astringerende, sårhelende, sopphemmende, bakteriehemmende (virker bl.a. på hemolyttiske streptokokker, stafylokokker og enterokokker), leverbeskyttende (i dyreforsøk vist å beskytte mot skadelige virkninger av tetraklorkarboner), cytotoksisk mot kreftceller, hemmer veksten av kreftsvulster, beskytter mot kreft, antioksidant, antikoagulerende, beskytter mot åreforkalkning, appetittstimulerende, stimulerer fordøyelsesenzymene, fordøyelsesfremmende, magestyrkende (øker slimdannelsen i magesekken og er dermed magesårforebyggende), urindrivende, menstruasjonsdrivende, beskytter mot sammenklumping av blodplater, bedrer blodflyten i arteriene, styrker blodårene og beskytter mot grå stær. Gurkemeie er eksperimentelt vist å kunne hemme formeringen av HIV-viruset.
Kan brukes ved følgende helseplager/sykdommer
Gurkemeie hjelper til å stabilisere kroppens mikroflora, bl.a. ved å hemme overvekst av gjærsopp. Urten kan brukes ved høyt kolesterol, gulsott, gallestein, kolecystitt (betennelse i galleblæren), åreforkalkning, blodpropp, hjerneslag, kreft, magekatarr, magesår, dårlig appetitt, dyspepsi (dårlig fordøyelse), hypoklorhydri (mangel på saltsyre i magen), kvalme, kolikk, raping, mye tarmgass, magesår, diaré, akutte eller kroniske betennelser i ledd, muskler og andre organ, lumbago (vondt i korsryggen), artrose, revmatoid artritt, gikt, astma, eksem, psoriasis, soppinfeksjoner, fotsopp, menstruasjonskramper og smertefull menstruasjon. Utvortes kan man bruke gurkemeie som et omslag ved fotsopp, skrammer, eksem, psoriasis, forstuinger, opphovninger og skader.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner
Gurkemeie bør ikke inntas i terapeutiske doser under graviditet eller hvis en kvinne forsøker å bli gravid, da laboratorieforsøk antyder at urten kan stimulere livmorsammentrekninger og dermed framprovosere abort.
