Lakrisrot 30gram

 

Lakrisrot er en av de mest brukte medisinplantene, både i vestlig og østlig urtemedisin. De ulike innholdsstoffene i urten har forskjellige virkningsmekanismer. Saponinene virker bakterie- og virushemmende, slimfortynnende og slimløsende. Den virushemmende virkningen skyldes at stoffet glycyrrhizin øker interferondannelsen, og den bakteriehemmende virkningen skyldes isoflavonoidene hispaglabridin A og B og glabridin. Glycyrrhetinsyre har en krampeløsende virkning på magetarmkanalen, hvor det av bakteriefloraen i tarmene omdannes til et stoff som virker leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler.

Forskning har vist at når glycyrrhizin brytes ned i magesekken, får det en betennelsesdempende og leddgiktlindrende effekt som minner om hydrokortison og andre kortikosteroide hormoner. Det balanserer produksjonen av hormoner (kortison og adrenalin) i binyrene og minsker nedbrytingen av steroider i leveren og nyrene. Japansk forskning utført i 1985 viser at glycyrrhizin kan brukes i behandlingen av kronisk hepatitt og skrumplever. Siden lakrisrot kan stimulere binyrene, kan urten være til hjelp bl.a. ved Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon).

LITT OM STOFFET GLYCYRRHIZIN

Siden mulige bivirkninger ved bruk av lakrisrot knyttes til innholdsstoffet glycyrrhizin, blir mesteparten av den kliniske forskningen med lakrisrot nå utført med modifisert lakrisrotekstrakt der mesteparten av glycyrrhizinet er fjernet. Deglycyrrhinisert lakrisrot (DGL) er vanligvis standardisert til ikke å inneholde mer enn 3 % naturlig glycyrrhizin. Innholdet av glycyrrhizin i ren lakrisrot kan være mellom 1 % og 24 %, der det normale er et sted mellom 6 % og 14 %. Den tyske Commission E godkjenner inntak av en gjennomsnittlig daglig dose på 200-600 mg glycyrrhizin, noe som tilsvarer 5-15 g ren lakrisrot. Ved magesår anbefales en dose på 1,5-3 g lakrisrot daglig. Den maksimale dosen av glycyrrhizin når lakris brukes som smaksingrediens i mat og nytelsesmidler, bør ikke overstige 100 mg per dag.

 

LAKRISROT VED FORDØYELSESPLAGER

Lakrisrot senker syrenivået i magesekken og lindrer halsbrann og dårlig fordøyelse, samtidig som urten er mildt avførende. Den demper utskillingen av fordøyelsessafter og bidrar til å lage et beskyttende slimlag i magesekken og tolvfingertarmen. Dette gjør lakrisrot til et godt middel ved sykdommer i mage- og tarmsystemet, alt fra irritasjon, kramper og betennelser, til magesår og sår på tolvfingertarmen. Det er foretatt undersøkelser av lakrisrotens effekt på magesår hos pasienter der vanlig medisin ikke hadde noen virkning. Etter seks ukers behandling med lakrisrot, ble det rapportert positive virkninger i 90 % av tilfellene. Hos 22 av 86 pasienter var magesåret forsvunnet og hos 28 var det mindre (undersøkt ved hjelp av røntgen).

Lakrisrot stimulerer de normale beskyttelsesmekanismene som hindrer sårdannelse, og stimulerer til helbredelse av ødelagte slimhinner ved å øke blodtilførselen til disse hinnene, øke antallet slimproduserende celler og øke mengden slim som disse cellene produserer. Ved sin velgjørende innvirkning på leveren, øker lakrisrot dessuten galleutskillingen og senker kolesterolnivået.

 

LAKRISROT VED PROSTATAPROBLEMER

Lakris inneholder et stoff som forhindrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Dihydrotestosteron er det stoffet som stimulerer celledelingen i mannens prostatakjertel. Inntak av lakrisrot kan derfor være nyttig for å redusere veksten av kjertelen og bidra til å forhindre plagene som er knyttet til godartet forstørrelse av prostata.

ANTIMIKROBIELL VIRKNING AV LAKRISROT

Alkoholekstrakter av lakrisrot er vist in vitro å ha hemmende virkning på en rekke mikroorganismer, som Heliobacter pylori, Staphylococcus aureus (også antibiotikaresistente stammer), Streptococcus mutans, S. pyogenes, Mycobacterium smegmatis, Bacillus subtilis, Haemophilus influezae, Moraxella catarrhalis og Candida albicans. Mesteparten av den antimikrobielle virkningen skyldes isoflavonoidkomponenter, men saponinene har også en antibakteriell virkning.

 

LAKRISROT MOT ANDRE PLAGER

I tillegg til å være et fint middel ved fordøyelsesplager, brukes lakrisrot innvortes ved sår hals, astma, bronkitt, hoste, artritt, allergiske plager og virusinfeksjoner, og for å styrke immunforsvaret. Glycyrrhizin er et av de best dokumenterte antivirale stoffene fra planteriket og det er vist å ha virkning mot en rekke virus, inklusive influensa- og forkjølelsesvirus. Lakrisrotens virusbekjempende virkning er knyttet til at urten fremmer kroppens motstandskraft mot virus.

Brukt i hostemedisin, vil slimstoffene i lakrisrot legge seg som en tynn hinne over slimhinnene og beskytte dem mot irritasjon. Både glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre er stoffer med betennelseshemmende og antiallergisk virkning, og dette kan forklare urtens virkning ved høyfeber, allergiske nesekatarr, konjunktivitt og astmabronkitt. Sangere tygger gjerne på den søte roten for å få fortgang i spyttproduksjonen i munnhule og svelg. Urten virker i tillegg febersenkende og smertelindrende, f.eks. ved hodepine. Utvortes er lakrisrot blitt brukt mot eksem, herpes og helvetesild.

 

HIV OG AIDS

Glycyrrhizinet i lakrisrot kan hemme en rekke av de prosessene som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av HIV-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. I en japansk undersøkelse deltok mennesker som var HIV-positive, men som ikke var AIDS-syke. Forskerne viste at glycyrrhizin forsinket utviklingen av AIDS-symptomer hos disse menneskene. I en annen undersøkelse av bløderpasienter som var blitt HIV-smittet gjennom blodoverføringer, viste det seg at glycyrrhizin minsket mengden HIV i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av HIV. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot AIDS. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller. Personer som er HIV-positive, kan tygge på roten eller bruke pulverisert rot i ulike urteteer. Drikk opptil tre kopper te om dagen. Hvis man tar mer, kan man risikere å få hodepine, forstyrrelser i blodets saltbalanse og væskeopphopninger i kroppen (se ellers under Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner).

DOSERING

Hensikten er å oppnå et høyt nivå av glycyrrhetininsyre i blodet uten at man får noen form for bivirkninger. Følgende doseringer anses som sikre og effektive til å øke glycyrrhetininsyrenivået: 1-5 g tørket rot av lakrisrot i form av avkok tre ganger daglig i inntil seks uker, eller 2-4 ml av en 1:1 flytende ekstrakt tre ganger daglig. I tradisjonell kinesisk medisin er en standard dose oppgitt til 1,5-10 g daglig av opphakket lakrisrot tilberedt som avkok eller uttrekk.

 

LAKRISROT SOM SMAKSSTOFF

Stoffet glycyrrhizin i lakrisrot er 50-100 ganger søtere enn sukrose. Lakrisrotekstrakt og pulver av lakrisrot brukes mye i godteri og til smaksetting av tobakk, snus, øl, sjokolade, leskedrikker og farmasøytiske produkter (særlig avføringsmidler). Sammen med anis (Pimpinella anisum) eller salmiakk, er lakrisrot en viktig bestanddel i mange av apotekenes hostemiksturer. Lakrisrot slukker tørsten når den tygges, noe som ikke skyldes at den er søt, men at det i rotens bark finnes en liten mengde bitterstoffer som stimulerer spyttutskillingen.


ADVARSLER, BIVIRKNINGER OG KONTRAINDIKASJONER


Når lakrisrot inntas i anbefalte doseringer, regnes urten som svært trygg å bruke. Lakrisrot bør imidlertid ikke gis til personer med høyt blodtrykk eller som har alvorlige lever- og nyresykdommer. Urten bør heller ikke brukes ved hypokalemi, hjertesykdommer med ødemer, skrumplever, alvorlig nyreinsuffisiens, anoreksi og alvorlig overvekt.

Det er ikke rapportert om alvorlige interaksjoner mellom lakrisrot og farmasøytiske produkter. Avhengig av dosen, kan lakrisrot imidlertid (i hvert fall teoretisk) øke virkningen av enkelte medisiner ved å hemme P450 3A4, som er det viktigste medisinnedbrytende P450-enzymet. Inntak av glycyrrhizin kan være problematisk for personer som bruker urindrivende midler, digitalis-preparater, betablokkere eller andre blodtrykksenkende medisiner. Personer som bruker insulin eller blodsukkersenkende medisiner bør følge nøye med blodsukkerverdiene når de bruker lakrisrot i terapeutiske doser. Inntak av begrensede mengder lakris under svangerskap blir ansett som trygt, såfremt den gravide ikke har et blodtrykksproblem. Ingen studier er gjort med hensyn til bruk av lakrisrot under amming.

Den største faren med å innta lakrisrot, er knyttet til den aldosteronlignende virkningen av glycyrrhetininsyren. Hvis man inntar mer enn 3 g lakrisrot daglig i mer enn seks uker, eller mer enn 100 mg av stoffet glycyrrhizin daglig, kan det føre til forstyrrelser i natrium/kalium-balansen og gi væskeansamlinger i kroppen (ødemer), høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og hjerteproblemer. Derfor bør hjertepasienter være forsiktige med stort inntak av lakris, da de i forveien vil være følsomme overfor endringer i Na+/K+ -balansen. Uten under oppsyn av kvalifisert helsepersonell, må man ikke bruke lakrisrot terapeutisk i mer enn seks uker sammenhengende. Man kan til en viss grad forebygge bivirkningene av lakrisrot ved å ha et kosthold som inneholder mye kalium og lite natrium.

Lakrisrotpreparater som inneholder glycyrrhizin antas å kunne redusere mengden testosteron i blodserum og spytt hos mannfolk, noe som anses som uheldig, og derfor blir det anbefalt at menn som lider av impotens, dårlig fertilitet eller redusert sexlyst bør bruke lakrisrot med forsiktighet.

 

Velg en variant:

fra kr 99,00
Please select variants first