TRADISJONELL ANVENDELSE AV CHAGA
Helt tilbake til 1500-tallet finnes det opptegnelser som viser at chagasoppen har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig drikk, gjennom chaga-te også har inntatt en kreftforebyggende medisin.
Russisk folketradisjon fra provinsen Olonyets i det nordvestlige Russland forteller om en sopp som vokser på bjørketrær og som blir verdsatt for å kunne brukes til behandling av ulike former for kreft. Dette må dreie seg om chagasoppen. Likeså har Khanty-folket i det vestlige Sibir tradisjonelt anvendt chaga og bruker fremdeles soppen til å lage te for å behandle tuberkulose, magesmerter, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, og som et innvendig rensemiddel. Rapporter om folkemedisinsk bruk av soppen finnes også fra Canada, Nord-Amerika, Finland, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Nez Perce-indianerne i Nord-Amerika brukte soppen i pemmikan, og de var immune mot sykdommer som de tidlige nybyggerne brakte med seg.
Som et folkemedisinsk middel mot ulike kreftformer, har chaga vært anvendt ved uopererbar brystkreft, leppekreft, magekreft, kreft i ørespyttkjertelen, lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og Hodgkins sykdom.
EN VIKTIG KREFTMEDISIN
Ulike stoffer som er funnet i chaga kan fremvise en kraftfull kreftforebyggende og svulsthemmende virkning. Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til polysakkarider som kalles beta-glukaner. Oppdagelsen av disse stoffene i ulike sopparter har ført til ny innsikt i hvordan medisinske sopper kan virke helbredende på mennesker. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen. Soppen har videre evnen til å hemme nukleær faktor kappa B, et stoff som er kjent for å forårsake at friske celler muterer eller ødelegger seg selv. Antikreftstoffene betulin, betulinsyre, lupeol og beslektede triterpener finnes også i chaga. Erfaringer fra Russland med langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft. Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en "superurt" og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.
I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland at chaga kunne framvise en epokegjørende effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster.
To studier i 1996 fant at chaga hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Ellers er den antivirale effekten antatt å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Studier i Japan har bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005.
CHAGA SOM ANTIOKSIDANT
Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen er en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Antioksidanter bedrer helsen og bremser aldringsprosessen ved at de beskytter cellene mot skader forårsaket av ustabile molekyler, kjent som frie radikaler. Chaga anses som "tungvektsmesteren" når det gjelder antioksidanter.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Chaga er en sopp med en kaffelignende smak. Den er et adaptogen som virker immunregulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), blodrensende, blodsukkersenkende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende og virushemmende. Soppen utgjør den kraftigste naturlige antioksidanten som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Chaga har i tradisjonell russisk og østeuropeisk folkemedisin vært brukt mot en rekke sykdommer, inklusive magesmerter, dårlig fordøyelse, gastritt, innvollsorm, sår, influensa, astma, bronkitt, tuberkulose, kreft og lever- og hjertesykdommer. I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.
DOSERING
Den oppmalte eller pulveriserte chagasoppen gir en velsmakende te.
Ønsker man å lage seg en kopp "kose-te" med chaga, kan en fornuftig dosering være én teskje tørket og findelt sopp til ½ liter vann. Vil man lage en sterkere te med kraftigere medisinsk virkning, kan en spiseskje av soppen til ½ liter vann være fornuftig.
Hvis chaga-te skal brukes som en nytelsesdrikk eller for å forebygge sykdommer, kan teen trekkes ved å helle kokende vann over soppen og la det stå og trekke i 5-10 minutter. For å få en te med stor medisinsk virkning, kan det være nødvendig å koke soppen i 12-15 minutter, men gjerne så lenge som to timer. I begge tilfellene er teen overraskende god og smaken minner mer om vanlig te enn om sopp, noe som nok skyldes garvestoffene.
For å slippe å koke chaga-te hver dag, kan man gjerne koke flere liter ekstra sterk te og oppbevare den i kjøleskapet eller i en fryseboks. Hvis teen skal fryses, has den på plastflasker som ikke fylles helt opp i, slik at man unngår at flaskene sprekker når teen fryser og utvider seg. I kjøleskap holder chaga-te seg frisk i flere uker. Når man så skal nyte en kopp te, kan man fylle en kopp ¾ full med kokende vann og så fylle opp koppen med den konsentrerte chaga-teen. Da får teen passe temperatur og styrke.
FORSIKTIGHETSREGLER
Å drikke chaga-te regnes som et trygt og viktig kosttilskudd for alle og i alle livssituasjoner, også under svangerskap. Hvis man ikke er allergisk overfor treboende sopper (noe som er svært uvanlig), kan gravide drikke chaga-te under hele svangerskapet.
Hvis man har et helseproblem og bruker skolemedisinske preparater, må man være oppmerksom på at det kan oppstå interaksjoner. Siden chaga kan ha en viss blodfortynnende og antikoagulerende virkning, kan dette gi økte blødningstendenser hvis soppen anvendes samtidig med betennelsesdempende, antikoagulerende eller blodfortynnende medisiner som f.eks. Aspirin, Ibuprofen, Naproxen og Marevan. Chaga kan også bidra til å øke insulinutskillingen og senke blodsukkerverdiene, så forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av blodsukkersenkende medisiner, og det kan i samråd med lege bli aktuelt å justere doseringen av medisinen. Soppen kan videre påvirke effekten av kreftmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antioksidanter og medisiner eller kosttilskudd som påvirker immunsystemet. Det positive med dette er at man kanskje kan redusere inntaket av slike medisiner når man drikker chaga-te. Slik medisinseponering bør alltid gjøres i samråd med lege.
