Schisandra er en hardfør busk som hovedsakelig vokser i Nord-Kina og Øst-Russland. Bærene fra schisandrabusken har lang tradisjon som sentral ingrediens i kinesisk urtemedisin.
Schisandra tilhører den lille gruppen av såkalte adaptogene urter. Dette betyr at Schisandra synes å inneholde virkestoffer som har evnen til å kunne balansere kroppens normale funksjoner. Man kan få øk motstandskraft ved psykiske og fysiske påkjenninger.
Schisandrabær har vært inkludert i resepter fra urtemedisinere i mange århundrer da mange av disse hevder at planten har en helbredende effekt for en rekke lidelser. I første rekke diare, hoste, luftveissykdommer som astma, impotens, ufrivillig vannlating og dårlig blodsirkulasjon. Planten er også brukt for behandling av leversykdom (hepatitt) og for beskyttelse av leveren mot giftstoffer. Kineserne har utviklet en leverbeskyttende medisin kalt DBD som er laget av schisandrin, en av virkestoffene i schisandra. I tillegg så har urten antiimflammatorisk (betennelsesdempende) effekt.
I tillegg til blant annet fytosteroler, eterisk olje og vitamin C og E inneholder schisandra ca. 40 forskjellige såkalte lignaner.
Urtemedisinen beskriver også schisandra som en plante som virker beroligende, og øker kroppens evne til å redusere stress. Derfor anbefales den som en god matvare for de som har milde stressrelaterte plager som for eksempel lite energi.
Bærene har en sammensatt smak, og er også kjent som "Wu Wei Zi", som betyr "fem smaker" på kinesisk. Smaken av bærene fra denne planten er unik da den er en miks av søtt, salt, surt, bittert, og krydret. Schisandra er ikke det riktige valget for de som ønsker et veldig søtt bær. De kan spises som de er, eller blandes i frokostblandinger eller bakverk. Det er også vanlig i Kina å lage te basert på Schisandrabær. Da er det passende å beregne ca en spiseskje bær per kopp te. La bærene trekke i 10 til 15 minutter før servering.
